Vi vil STOPPE hiv-smitten!

Vi lager plakater paa armensk, engelsk og norsk for aa stoppe hiv. Vi er snart klare for Verdens AIDS-dag 1. desember.

Her legges den foerste bokstaven paa en banner der det skal staa: "Vi kjemper mot AIDS" paa armensk. Du tror kanskje dette er en U, men de av oss som har et trent armensk oye, ser at dette er en M! Vi skal bruke plakatene i paraden vaar rundt om i landsbyen i morra.

Vi hadde plakat-verkstedet vaart i denne gangen utafor det mikroskopiske ungdoms-rommet vaart, og gradene er 5 tilsammen. Vi gaar rundt i jakker og skjerf baade inne og ute i denne landsbyen, og har superundertoy innafor. Her har jeg tatt av meg jakka for bloggen min sin skyld. :)



Kaja sitter i poster/flygeblad-gruppa og lokker med live musikk og kaffe og te for aa faa folk til aa komme. Vi har hengt opp plakater paa skoler, sjapper og apoteker i hele byen.

Klokka 14 lokal tid starter vi hiv-paraden fra RK-bygget foer vi traver rundt i gatene med bannerene vaare foa aa vise at Roede Kors kjemper mot AIDS og for aa huke tak i flere folk.

Klokka 15 starter moetet vaart paa ungdomshuset med hiv-boller, musikk, te, kaffe, quiz og et par aktiviteter fra Active Choice-programmet. (high risk/low risk/now risk og agree/disagree i diskusjonsgrupper med roede og groenne ark.)

Artur er en av ungdomslederne i Vayat Dzor region, og er en ivrig Roede Kors-helt. Han er med i banner-gruppa, og foreslo aa ha en av plakatene paa norsk!! I fjor var han nemlig ungdomsdelegat i Kristiansand, og snakker gjerne norsk, med soete skarre-r-er. :)

Paa den norske plakaten staar det kort og godt " Verdens AIDS-dag".

Haaper dere alle er med aa paa a markere den i morgen ogsaa, herlig aa tenke paa at folk over hele verden er med paa markeringa!!

Og gjett ka!!! Vi skal dele ut kondomer!!! Hurra!!!

Fikk 144 kondomer tilsendt fra Yerevan i gaar, made in India. Testa dem paa en balsam-flaske i gaar, de virker sterke! Og holder til september 2009. Men vi skal nok klare aa bli kvitt dem fra RK-huset foer den tid!

Et rom med utsikt

En nedoverbakke i asfalt med tusen teppebutikker omringet av enorme fjell. Vi er i landsbyen Yeghegnadzor soer i Armenia. Dette er utsikten fra soverommet vaart!

Her skal vi styrke ungdomsorganisasjonen i den lokale Roede Kors foreninga. Planen er aa drive hiv/AIDS-informasjon blant unge, strikke og kanskje aktivisere handikappede unge (kanskje noen av dem ogsaa vil strikke??).

I gaar starta vi forberedelsene til Verdens AIDS dag 1. desember sammen med ungdomslederen Mane. Vi har lyst til aa gaa i tog med bannere gjennom hovedgata ned til det nye Ungdomshuset hvor vi vil ha aktiviteter, diskusjoner, quiz, musikk, kaffe, te og hiv-boller (boller forma som hiv-sloyfer.)

De er glad i soetsaker i Armenia, her smaker jeg og Kaja paa den lokale baksten: fritert broed med krem.

Landsbygda er noko anna enn hovedstaden. Her ser vi mer fattigdom, mer natur og flere folk som er nysgjerrige paa oss. Byen har 12 000 folk, spredt rundt i sentrum og noen landsbyer rundt.

Vi har ikke internett paa RK-kontoret, men vi har en Internett klubb i sentrum som jeg naa sitter aa taster ivrig paa. Nettet er ikke til aa stole paa, men haaper jeg klarer aa publisere!

Arthur er nestleder for Roede Kors Ungdom i regionen, og er en av 2 i Roede Kors her som kan engelsk. Han kan faktisk litt norsk ogsaa, fordi han var ungdomsdelegat i Norge for et par aar siden. Med soerlandsk dialekt!

Her viser han oss et krigsminnemerke over byen, med en russisk tanks. (T18). Sogaen sier at tanksen ble brukt under 2. verdenskrig og plassert paa en hoyde i byen noen aar senere. Paa 90-tallet ble den paa nytt brukt i krigen i Ngorno Karabagh, foer den atter en gang ble plassert her. Vi faar haape den blir staaende!

Vi bor bak politihuset i sentrum, sammen med 64 aar gamle Emma. Hun kan et ord paa engelsk: goodbye, snakker i ett sett paa armensk og hoerer daarlig.. Bra kombinasjon!

Men hun er veldig hyggelig og disker opp med suppe og te. Hver kveld setter hun paa en video fra et armensk bryllup som vi hoeflig sitter aa ser paa...

Leiligheten i sovjet-blokka er ganske saa slitt og mangler baade dusj og varmt vann. Vi spyler ned doet med 2 boetter vann. Krana paa badet lekker, saa det staar alltid en liten boette med en stor boette over den lille i vasken. I badekaret og paa banken staar kjeler og boetter med og uten vann. Litt av et system. Men jeg gikk opp i boette-eksamen allerede paa onsdag, og fikk bestaatt! :) I morgen skal vi faa dusje hjemme hos den ene datteren hennes. Hurra!!

Fortsettelse foelger med bilder fra krypinnet vaart...

Strikking er STAS!

Ny aktivitet på ungdomskontoret i Armenia Røde Kors: STRIKKING!

Jer i gang med å strikke en hals i beige, a la den jeg har på meg her som jeg lagde i Noreg. Har tenkt å feste på noen matchende paljetter og donere til perle-gruppa for salg. Vi venter fortsatt på få reise til regionen i sør (de sliter med å finne husrom til oss), og da er det både gøy og godt å ha noe matnyttig å pusle med imens.

"Mønsteret" er falsk patent/perlestrikk, and it goes like this:

1. pinne: 2 rett, 2 vrang, 2 r, 2 v osv ut pinnen (avslutter med 2 v), 2. pinne: 1 v, 2 r, 2 v, 2 r osv (avslutter med 1 v), 3. pinne som 1. pinne, 4. pinne som 2. pinne. (Fikk oppdatert oppskrift av mamma på msn i går...)

64 masker per runde. En fin karusell av rett og vrang og masker på en snor. Vips! Så er en hals straks klar. Og den kan også brukes som alternativ til hijab for de som måtte ønske det:

Oi, GLADNYTT: Vi får lov til å selge smykkene våre på "The Club" down town. En nydelig kafe/bar/restaurant nede i en kjeller med vegger full av stein og stearinlys. Vi skal stille ut bilder av et dormitory i Yerevan med barna som er med i Smiley Club ("leksehjelp" med frivillige fra Armenia Røde Kors) for å vise hva folk støtter NÅR de kjøper smykker av oss.

Skal vise dere skattekammeret vårt når mer er laget. De frivillige lager nydelige smykker, tro meg!

Z-kjendis!

Jeg er i et armensk moteblad!

Et mikroskopisk bilde av meg fra AIDS-konserten vår i oktober er nå å finne i Afisha som kommer ut 2 ganger i måneden. De skriver på russisk inni bladet, men det selges bare i Armenia. Dog, moro.

Kanskje hvis dere zoomer inn bildet under, så ser dere meg. Et av de minste bildene, ved siden av mannen med mikrofonen. Presidenten vår i Røde Kors. Damen helt til venstre i grå dress med et lite barn på skuldra er generalsekretæren vår. Godt selskap!

Nytt rom??!

Perlegruppa har blitt ganske stor i det siste (hurra!!), og vi trenger vårt eget rom... Over gangen til ungdomskontoret vårt sitter en mann inne på et stort kontor, og noen ganger får vi dele med han.

Det er uvisst hvor lenge vi kan dele rommet med mannen (han jobber også med Fund Raising som vi gjør) eller om vi en gang i framtida kan overta rommet.

Selv om det er kaldt og slitt og gulvet ser ut som det såvidt har overlevd et lite jordskjelv, er det godt å ha et eget sted å perle i.

Vi perler så raskt vi bare kan for å bli ferdige til utstillingen og basaren i midten av desember. Her er noe av det vi har lagd i smykke-skuffa vår.

I tillegg til å selge smykkene med info-lapper om hiv/AIDS og flyktninger i Armenia, skal vi stille ut bilder av Smiley Club ("leksehjelp" på for barn) og bilder av hvordan de bor i dormitoryene. Vi vil vise folk hva de støtter hvis (les: når) de kjøper smykkene våre.

Vi har også svart/hvitt-bilder av hvordan hiv ikke smitter som er tatt av en Trondheims-fotograf for Norges Røde Kors i fjor. Bildene er veldig fine, og kanskje kan de bidra til mindre stigma og frykt for de som er hiv-positive i Armenia.

Håper det blir en bra utstilling og en fruktbar basar!

Perle-leder Metaks og jeg er i hvertfall snart klare til å samle inn penger på perlene våre og spre viktig informasjon i samme slengen. :)

Øvelse, øvelse!

Disaster Management-gruppa i Armenia Røde Kors trengte ofre til treningsleiren i Stepanavan forrige helg. Kaja og jeg stilte såklart opp!

6 armenske regioner i nord var med i det som viste seg å være en miks av trening og konkurranse mellom Røde Kors-lokalforeningene.

Den ene øvelsen gikk ut på å redde ut meg og Kaja fra et bilvrak, og vi byttet på å ha skader som beinbrudd og hode/nakkeskade, delvis bevisstløs. Nivået blant deltakerne var veldig forskjellig, noen prøvde å bære ut nakkeskadde Kaja uten å stabilisere nakken først.

Disse gutta gjorde det mye bedre, derimot. De løftet opp hodet mitt, og festet en krage rundt nakken.

En annen øvelse gikk ut på å redde oss over en fiktiv elv ved hjelp av tau. Jeg hadde brukket foten min, Kaja hadde brukket arma, og vi lå og ropte "Oknetsek!" og "Tsavoma!" fra den andre siden. ("Hjelp oss! Det gjør vondt!")

"Dåånt wååry, my dear" fikk vi til svar da de endelig dukka opp fra den andre siden. Supersøtt!

Engelsken er så som så blant unge armenere, og det ble litt komisk da den ene skulle berolige oss med at det var "Nice to miss you". Vanskelig å holde markør-maska da.... :)

Vi ble kompiser med gjengen fra Kotayk-regionen (forøvrig navnet på et veldig godt øl), og de inviterte oss til flere måltid i teltet deres. Bra stemning i gutte-laget!

De diska opp med brød, te, kokt kjøtt, egg, ris... Armenerne er kjent for å være gjestfrie, og det fikk vi merke ved et lite telt også.

Den siste timen før vi dro, spiste vi middag sammen med regionslederen i Stepanavan, Armen. (Mannen med skjegg.) Han serverte det samme som da vi kom: vodka og pepsi.

Vi skålte for Røde Kors, Stepanavan og den døde redningshunden hans som visstnok hadde redda mer enn 10 menneskeliv.

Evakuering av skole 27 og 50

I jordskjelvtrua Armenia får elevene jevnlig trening i å rømme fra skolen sin. Kaja og jeg var med Disaster Management-gruppa forrige helg for å evakuere to skoler.

Skole nummer 27 og nummer 50 fikk besøk av en gjeng Røde Korsere for å øve seg på å løpe fort ut i riktig retning når jordskjelv-alarmen går. Vi viste elever og lærere nødveiene og hjalp barna ut i skolegården der de stilte seg opp klassevis bak læreren sin. Etterpå var det telling av elever og stor applaus. Elevene ved begge skolene klarte nemlig å evakuere på drøye 2 minutter. Den ene skolen hadde hele 800 elever.

Et par av elevene sprang i feil retning (med vilje...) under evakueringa, og jeg forklarer hvordan jeg innhentet dem og fikk de på riktig spor på dette bildet.

Hvis/når det kommer et nytt jordskjelv i Armenia (knock on wood) kommer nok ikke Røde Kors til å rekke fram til evakueringa. Men det er godt å vite at de nå vet hva de skal gjøre; hvor de skal løpe for å minske kaoset og risikoen for å skade seg/miste livet.

Det var spennende å se hvordan Armenia Røde Kors jobber og å få delta, og det var også interessant å se hvordan skolene i Armenia ser ut.

Se gymsalen her for eksempel. Forteller ganske mye om hvor fattig landet er.

Beads for needs

Vi lager smykker til inntekt for flyktningebarn og kampen mot AIDS. Vi er "Beads for needs".

Det begynte med en liten idé om å lage armbånd av perler som vi kunne feste til en info-lappe om hiv/AIDS og selge til inntekt for Røde Kors Ungdom-prosjekter. Alle jentene på kontoret, sjefen vår og generalsekretæren tente på ideen. Etter noen uker med perlejakt, prosjektbeskrivelser, møter, shopping og oppheng av postere er vi perlevis på vei!

I pyntelandet Armenia skulle det vise seg å være ganske stor interesse for å lage smykker: Til nå er vi rundt 10 jenter og en gutt. Vi lager både armbånd, smykker og øredobber. Av små og litt større perler. Tre og hardplast, runde, avlange og bittesmå. Fiskesnøre og sløyfebånd i sort, lyseblått, brunt og transparent. Har planer om å lage belter og hårbånd også. Jeg er imponert over hvor flink gruppa er til å lage armbånd og komme med innspill og hvor tålmodige de er til å putte på hundrevis av perler i løpet av en dag!

Vi møtes hver dag. Målet er en basar i desember kombinert med en bildeutstilling av hvordan vi lager smykkene og bilder fra dormitoriene i Yerevan. Rundt 100 barn får hjelp av Armenia Røde Kors Ungdom med lekser og lek. Nå kan vi kanskje hjelpe enda flere. Overskuddet vårt skal også gå til kampen mot AIDS, og vi kommer til å dele ut masse informasjon i desember.

Eks på info-lappe som vi vil feste til ett av smykkene: "3000 lever med hiv i Armenia. Takk for at du støtter kampen mot AIDS." Og: " Rundt 100 barn i dormitori får hjelp av Røde Kors Ungdom hver dag. Nå kan vi hjelpe dem enda mer. Takk for din støtte".

På armensk og engelsk. Forhåpentligvis kan vi selge smykkene ved ambassader, hoteller og noen armenske håndarbeidsbutikker. Vi satser på å skaffe en god del penger og spre masse info!

Uansett resultat, vi koser oss med å lage smykkene! Stor stas!