15

21. september 1991. Armenia er ute av USSR.

15 år senere står jeg på Republican Sqaure i Yerevan sammen med ti-tusenvis av armenere. Vi ser 5 000 soldater i en parade-oppvisning de har øvd på i flere måneder. Soldatene er den beste tidelen fra den armenske hæren, og de har utkonkurrert mange gutter og menn som nå misunner dem.


President Robert Kocharyan skryter av landet sitt, hæren sin og takker folket for å være sterke og tilpassningsdyktige. Noen festtaler senere durer luftvåpenet over oss, både helikoptre og russiske MIG-fly. De etterlater seg fargestriper i rødt, blått og oransje.

Oransje for aprikos, blått for himmelen, rødt for blod.

Det armenske flagget.

Barev, Armenia!

Etter 1 uke i Armenia, bortenfor Svartehavet, og vestenfor Turkmenistan, har jeg ennå ikke fått kultursjokk. Litt skuffende, for jeg har jo forberedt meg i 3 uker på at det skulle komme. Kanskje sjokket synker inn uten at jeg merker det...

Natt 1: Vi blir møtt av to Røde Korsere på flyplassen etter å ha betalt 30 dollar for 21 dagers visum: Julia fra Armenia Røde Kors Ungdom, og sjåføren vår, Gevork. Som de fleste armenere kan han ikke engelsk, og samtalen stopper etter at vi har hilst på armensk; barev dzez. Han kjører oss forbi et ti-talls casinoer inn til en by med hallais-trafikk, store statuer, og massive steinblokker. De fineste bygningene er ambassader, USA har den største.

Et drøyt kvarter senere er vi midt i sentrum, og vi skal bo like ved. Julia låser oss inn i en bakgård, og vi leter oss tre etasjer opp i stupmørket. Leiligheten er stor, kanskje 80 kvadrat. Store, brune tepper på gulv, gullbrune fløyelsgardiner, ditto sofa. Rommet som blir mitt har fin seng med tregavel og ok klesskap. Vindu ut mot gata. Badekar og vaskemaskin. Men intet vann i springen om natta, erfarer jeg litt for sent, og må legge meg med såpe på hendene.

Vi landa 2 på natta, norsk tid, og mister 3 timer nattesøvn i ny tidssone. Men jeg er for gira til å sove, må pakke ut først. Setter opp tingene mine i veggskapet. Oppdager TV i stua. 16 armenske kanaler, fire russiske og CNN.

Jeg tror det blir fine 9 mnd.

DumDum-stjerneskudd

Før jeg stakk av fra trivelige Trøndelag og fantastiske Fosen, fikk jeg med meg et av favoritt-bandene mine på Trondheim torg. Prepple sang om slaven sin, tyven og solnedganger som ble spist som drops før Sola gikk ned og krona kvelden med fyrverkeri finere enn i 2000.

Kul kveld, kises!

DumDum Boys

Ragga-data

13. september dro jeg på besøk til eks-favoritt-kollega Ragga for å spise omelett og google på nettet. 3 timer ut i kvelden har jeg plutselig min egen blogg, blant millioner av andres. Takk skal du ha Ragga.

Alltid artig å nerde på nettet med deg!

Send meg mail!

Det er alltid stas med input. Send meg gjerne en mail når jeg er i Armenia.

Eller kom på besøk, så lager jeg vafler.

Snart i Armenia

Halla. Jeg er i Oslo. På vei til Armenia på mandag. Et land med 3 millioner folk, høye fjell, sjakk-entusiaster og rester av Noas Ark.

Skal jobbe med det jeg brenner for aller mest akkurat nå: bekjempe hiv gjennom Røde Kors.