Øvelse, øvelse!

Disaster Management-gruppa i Armenia Røde Kors trengte ofre til treningsleiren i Stepanavan forrige helg. Kaja og jeg stilte såklart opp!

6 armenske regioner i nord var med i det som viste seg å være en miks av trening og konkurranse mellom Røde Kors-lokalforeningene.

Den ene øvelsen gikk ut på å redde ut meg og Kaja fra et bilvrak, og vi byttet på å ha skader som beinbrudd og hode/nakkeskade, delvis bevisstløs. Nivået blant deltakerne var veldig forskjellig, noen prøvde å bære ut nakkeskadde Kaja uten å stabilisere nakken først.

Disse gutta gjorde det mye bedre, derimot. De løftet opp hodet mitt, og festet en krage rundt nakken.

En annen øvelse gikk ut på å redde oss over en fiktiv elv ved hjelp av tau. Jeg hadde brukket foten min, Kaja hadde brukket arma, og vi lå og ropte "Oknetsek!" og "Tsavoma!" fra den andre siden. ("Hjelp oss! Det gjør vondt!")

"Dåånt wååry, my dear" fikk vi til svar da de endelig dukka opp fra den andre siden. Supersøtt!

Engelsken er så som så blant unge armenere, og det ble litt komisk da den ene skulle berolige oss med at det var "Nice to miss you". Vanskelig å holde markør-maska da.... :)

Vi ble kompiser med gjengen fra Kotayk-regionen (forøvrig navnet på et veldig godt øl), og de inviterte oss til flere måltid i teltet deres. Bra stemning i gutte-laget!

De diska opp med brød, te, kokt kjøtt, egg, ris... Armenerne er kjent for å være gjestfrie, og det fikk vi merke ved et lite telt også.

Den siste timen før vi dro, spiste vi middag sammen med regionslederen i Stepanavan, Armen. (Mannen med skjegg.) Han serverte det samme som da vi kom: vodka og pepsi.

Vi skålte for Røde Kors, Stepanavan og den døde redningshunden hans som visstnok hadde redda mer enn 10 menneskeliv.