Book nerds!

According to my guidebook about Armenia, you are a fool if you do not visit the Matenadaran book museum in Yerevan. I therefore decided to go there while my father and sister were visiting me.

The book museum contains several thousands of old books and manuscripts, mostly from Armenia, but also from Persia, China, Japan, and many European countries (given as gifts from the foreign governments). The oldest books where written on goat skin, and some of them where used twice. Many of the books are Gospels, Bibles and psalms, but there are also books about linguistic, science, math, music and medicine.


Galileo Galilei is known as the man who proved that the earth is round and not flat, but there was an Armenian writing these theories many hundred years before. He did not manage to prove it though… But his theories are now kept in the Matenadaran Book museum in Yerevan.

The Armenian alphabet is one of the oldest alphabets in the world, developed by Mestrop Mashtots, 401 AD. It then contained 36 letters, and the additional three letters (F, O, &) came more than 1000 years later.

I have noticed that very few Armenian words contain the letter F, and those who have, are often “modern” words, like “foto”, "faks", "kafe" and “forum”. France is called “Fransia” in Armenian, but I guess the country was not discovered by the Armenians in 401, and therefore no use of the name! :) Another thing that is interesting (because the Armenian language and letters are very interesting. Shat!) is that names with F are new names adopted from other countries, like Fillip, Fiona etc…

Our guide gave us a very interesting tour around the main room in the book museum and told us stories connected with many of the books and manuscripts. She also showed us the signature of Napoleon Bonaparte and Alexander the second. Fascinating!

If you ever go to Yerevan, you are a fool if you miss the Matenadaran… :)

The Barrel of Peace

The Armenians are very proud of Ararat, both the mountain and the brandy. According to the Bible, Noah’s ark stranded on Mount Ararat, and according to the legend, "mankind first tasted wine when Patriarch Noah planted the first vine in the fertile Ararat valley… "

Brandy has been made in Armenia since 1887, and they use white grapes from Armenia and Karabakh. We got to see hundreds of barrels in the factory, but one of them is extra ordinary:

”The Barrel of Peace” contains brandy from 2001, and will be opened only when the conflict between Karabakh and Azerbaijan is over.

My dad and me wrote our names on the barrel and also the words:”Skål for peace” in the book next to the barrel. (“Skål” means ”cheers”, and in Armenian it is ”Kenats”!)

In a certain place of the storage, there were many barrels with name tags on them. These barrels contain brandy for different presidents and artists, and were given as gifts from the factory. My dad is hoping he will have his own barrel soon…. :)

Of course, we also got he chance to taste Armenian brandy: 3 years, 10 years, and 20 years. I have absolutely now clue about brandy, nor do I like it, but the youngest one was not that bad.

The company during our day at the factory was quite interesting: an Armenian from California with a beautiful lady and a group of American business men. The man sitting next to my dad was a Telemark enthusiast from Colorado, and they ended up discussing Telemark style and Sondre Nordheim...

Kenats!

Overnattingsbesøk hos Tatik Emma

Sør i Armenia er det en gammel dame som kaller seg bestemoren min. Hun heter Emma og er oppi de 60. Vi besøkte henne en ettermiddag i februar, og fikk god tradisjonell armensk mat, vodka og ny oppredde senger.

Slektinger og naboer kom også på besøk for å treffe meg og familien min. De kan kanskje 5 engelske gloser tilsammen, og jeg fungerte litt som tolk. Armensken min er så klart veldig begrensa, men jeg merka at jeg kunne snakke mer med tatik Emma og co nå enn for et par måneder siden.

Den lokale trubadur-helten Krikor dukka også opp, og imponerte med å synge ”Bæ, bæ, lille lam” og ramse opp Øverlands:

”Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede. Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.”

Han hadde lært "Bæ, bæ" av Neving, en av de første ungdomsdelegatene i Armenia, og diktet av Håvard Hovdhaugen, den gangen koordinator for delegatprogrammet.

Krikor ville at pappa også skulle lære han noe på norsk, og etter litt stev og div endte vi opp med å lære han ”Mikkel rev”, 2 vers. Krikor tok det imponerende kjapt, og repeterte minst 40 ganger før vi la oss. Neste morning kom han på besøk igjen, og da var Mikkel tilbake!

Små gleder; lykken i livet som ikke vendes til lede...

Armenia rundt med paps og søs!

Storesøs Ingjerd og paps Tor var på besøk en liten uke i slutten av februar. Vi fikk med oss biltur på vinterføre med sommerdekk, våren i Yerevan, besøk hos bestemor Emma og Røde Kors Ungdom lokalt og sentralt, fest med de norske, konjakkmuseet og bokmuseet og en drøss kirker…

Mandagsmorning dro vi sørøstover for å se et par kirker på veien og besøke tatik Emma og Røde Kors Ungdom i regionen hvor jeg og Kaja jobba i desember.

Vi dro ut med to armenere, sjåfør og guide, og det gikk helt greit bortsett fra at ingen visste at det skulle være så mye snø på veiene! I det ene fjellet var det så mye snø (ved nesten 2 400 m.o.h.) at vi måtte snu og kjøre enn anna vei opp til Sevan sjøen. I en Lada med sommerdekk begrenser det seg noget hvor man kan dra, men armenerne er optimistiske til det motsatte er bevist!

På høyden i enden av en blindvei i Vayots Dzor region ligger Noravank med to nydelige steinkirker fra 12-1300-tallet.

Mens vi var der var vi så heldige å få med oss et armensk bryllup...