Overnattingsbesøk hos Tatik Emma

Sør i Armenia er det en gammel dame som kaller seg bestemoren min. Hun heter Emma og er oppi de 60. Vi besøkte henne en ettermiddag i februar, og fikk god tradisjonell armensk mat, vodka og ny oppredde senger.

Slektinger og naboer kom også på besøk for å treffe meg og familien min. De kan kanskje 5 engelske gloser tilsammen, og jeg fungerte litt som tolk. Armensken min er så klart veldig begrensa, men jeg merka at jeg kunne snakke mer med tatik Emma og co nå enn for et par måneder siden.

Den lokale trubadur-helten Krikor dukka også opp, og imponerte med å synge ”Bæ, bæ, lille lam” og ramse opp Øverlands:

”Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede. Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.”

Han hadde lært "Bæ, bæ" av Neving, en av de første ungdomsdelegatene i Armenia, og diktet av Håvard Hovdhaugen, den gangen koordinator for delegatprogrammet.

Krikor ville at pappa også skulle lære han noe på norsk, og etter litt stev og div endte vi opp med å lære han ”Mikkel rev”, 2 vers. Krikor tok det imponerende kjapt, og repeterte minst 40 ganger før vi la oss. Neste morning kom han på besøk igjen, og da var Mikkel tilbake!

Små gleder; lykken i livet som ikke vendes til lede...