Bari tjanapar!

En halvtime og noen høydemeter unna Yerevan, ligger det eldgamle stedet Garni. For over 2 000 år siden hvilte kongen seg her, i det gresk-inspirerte templet med utsikt over enorme grus-fjell og rosa blomster.

Vår nye venn Andranik og hans turkamerat og oversetter Hrach kjører oss til Garni og Geghard en ettermiddag i september for å vise oss fjell, stein og kriker. Tempelet Garni har 24 søyler, en for hver av døgnets timer, og 9 enorme trappetrinn, ett for hver av gudene. De er høye for at vi skal bøye oss i respekt.

Gjennom et gjerde like ved, får vi druer av to gamle kvinner som høster inn fruktene. De er som så mange av de andre armenerne vi har møtt til nå: rause med det lille de har.

Vi går en liten tur i fjellet med Andranik før Hrach kjører oss til kirkene i Geghard. En av dem er hakket ut fra et fjell, innenifra. Hrach fekter inne i fjell-kirka, og sier på kav gebrokken engelsk at de først gravde et lite hull på toppen av fjellet for så å hakke seg igjennom rom for rom. "And then they cut, cut, cut...!"

Det er ikke noe annet enn imponerende, når vi ser de store rommene med de fine utskjæringene. Noen har altre, og mange har tent små lys på bordene langs veggene.

Hullet arkitektene begynte fra, er nå lyskilden i kirka.

Det lyser opp et lite kor som kroner dagen vår med nydelig sang.