Zero-zero

7 499 menn og meg.

Et nesten riktig bilde av publikum-stallen på Yerevan stadion sist lørdag.

Armenia møtte Finland i håp om å kapre poeng for å få delta i EM i 2008. Men underholdingen var større på tribunen enn på den slitne gressmatta. Trommer, røykende menn med mage, rabis (armenernes svar på norske rånere) og smågutter som ropte om kapp med de store. Helt hallais.

Glad min nye venn Fouad er gutt, han var alibiet mitt for å se kampen på stadion.

Men jeg ble ganske paff og lettere irritert da vi skulle gjennom billett-sjekken. Jeg gikk først i køa med begge billettene våre som en vakt skulle rive av en bit av. Jeg hadde et godt tak i dem, men vakta nekta å gi dem fra seg, så jeg ga opp og tenkte at jaja, han kan jo bare beholde dem hvis han vil. Det ville han ikke. For det han gjorde nemlig, i patriarkatets navn, var å levere dem til Fouad like bak. meg. Billettene må passes på av menn, må skjønne.

Selve kampen var litt terning tre, selv jeg som har ganske lite peil kunne se at armenerne ikke var av ypperste fotball-sort.

Dog, kampen endte zero-zero, alle de 3 finske målene ble annulert.

Hayastan tok sitt første poeng i kampen om EM-billett. Utrolig nok.