Friday, October 6

Anoush!


Like utenfor Yerevan sentrum har Honik sitt eget lille feriested med hage der han dyrker roser, frukter og bær til vodka-produksjonen sin. Han er kompisen til Hrach og Andranik, og deler gjerne av sitt store overskudd.


Vi feirer nasjonaldagen med å spise grillet pølse, oster og frukt mens Honik og Andranik fyller glassene våre med vodka lagd på boysenbær og aprikos. Den sterkeste inneholder visstnok 63% etanol. Noe sterkt, selv for en nord-trønder... Fra det lille huset hører vi presidentens tale som han holdt tidligere på dagen, og fra sentrum smeller fyrverkeriene allerede. Vi trives med å være et godt stykke unna byen, og føler at vi er på ferie.

Den lille valpen til Honik sjarmerer stort, og logrer rundt. Han heter Sevo, sev betyr svart på armensk. Jeg klapper og koser, og Honik sier jeg kan få ta han med meg hjem til Norge. Jeg sier ja takk.

Andranik forteller en liten historie om en mann som prøvde å overbevise døden om at han måtte få leve lenger. Hrash oversetter, og legger til at det er vanlig å fortelle noe før vi skåler og drikker. "Gentatset", sier Andranik, og skåler for oss norske. Etter at glasset er tømt sier han "anoush". Og skjenker i mer, tomme glass er tydeligvis en uting... Vi er høflige, og takker ja i starten, men innser at vi må si nei takk før vi blir ustødige og usømmelige.

Etter et par timer, må jeg late vannet, men Honik har ikke noe do på feriestedet sitt. Jeg tisser under frukt-trærne i hagen, og forteller han at jeg tror vodkaen hans blir ekstra god neste år.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home